onsdag 12. mai 2010
Utrolig men sant!
Jeg oppdaget en ørn som satt oppe i en skråning på en liten høyde da jeg kom kjørende. Så jeg kjørte forbi høyden og gikk 2 300 meter nedover og opp da på motsatt side. Å da jeg kommer over toppen og oppdager ørna som da ligger helt livløs sammen med en til livløs. Det første som slo meg var at de var skutt. Så jeg slipper kamera ned og i det det treffer en knapp på jakken, skvetter begge ørnehodene opp av lynngen Å Æ like så:-) Jeg røkker etter kamera i det ørna 2 meter foran meg spretter opp og gir meg et slag i haue med høyre vinge i det den svinger til høyre for meg og glider unne nedover bakken igjen. Så rakk å få konturene av stjerten på ho i det ho dro unna...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
W O W
Det måtte vært litt av en opplevelse.
Kanskje de tok seg en liten siesta oppe i lyngen.
Regner med du går tur med kameraet foran hodet heretter.
Hva var det de sa på slutten av 70-tallet ; nærkontakt av 3.dje grad.
Fin kveld videre :)
Ja jeg kommer nok altid til og holde det klart, så får lyden av lukkeren vekke de opp heretter. Vit ikke hvem som skvatt mest, om det var jeg eller ørna:-))
Er nok en ting en aldrig vil glemme nei..
Legg inn en kommentar